Gå videre til innhold
Den elektriske byfergen BEF 3 ble sjøsatt i Bergen i 2014. Men Beffen har en forhistorie som strekker seg lenger tilbake. Foto: Bergen kommunale kystkultursenter AS.
Den elektriske byfergen BEF 3 ble sjøsatt i Bergen i 2014. Men Beffen har en forhistorie som strekker seg lenger tilbake. Foto: Bergen kommunale kystkultursenter AS.

Nyhet -

Enova mønstrer av batteriferjenes historiske reise.

Året var 1894.Det var folksomt på kaia i Bergen 1. august. Snart skulle de splitter nye batteriferjene for første gang frakte passasjerer over Vågen. Snor ble klippet og opphavsmannen til det hele, Jacob Trumpy, fortalte om sitt nye selskap Bergens Elektriske Færgeselskab A/S (BEF).

Norge hadde fått sine første batteridrevne ferjer. Akkurat som i Tyskland. Bergenserne hadde fått sin kjære «Beffen».

Den typiske batteriferjen var liten; åtte meter lang og to meter bred med en kapasitet på 18 passasjerer. En elektromotor i midten av båten var omkranset av batterier. De veide 1,4 tonn.

Jacob Trumpy var ikke alene. Interessen for batteribåter var stor i flere land i årene etter første verdenskrig, men stort sett ble disse båtene «bare» turistattraksjoner som etter hvert ble byttet ut med «vanlige ferjer».


Året var 2009. Det var folksomt i København i september. Her var verdens nasjoner samlet til FNs klimatoppmøte, COP15. Målet var en ny internasjonal klimaavtale. Parallelt med klimaforhandlinger foregikk en rekke andre arrangement, hvor ny miljøteknologi ble vist fram.

- Kanskje ble bilder av verdens første passasjerbåt med litium-ion batteri vist fram? - Hvem vet? Båten «Ecocano» fikk i hvert fall internasjonal oppmerksomhet, da den ble vist fram av produsent OCD Marine i Kina.

Batteriferjene får en ny vår.

Året var 2015. En maidag legger verdens største bilferje med batteridrift Ampère fra kai, for å ta fatt på strekningen Lavik- Oppedal i Sognefjorden for aller første gang.

Ampère er 80 meter lang, har to elektriske motorer på 450 kW med strøm hentet fra batteripakken på ti tonn med litium-ion-batterier.

Interessen for batterier eksploderer i Norge, til havs og på land. På norske veier kjører det i 2016 nesten 100.000 elbiler. Akkurat som ferjene trenger de lademuligheter og Enova mønstrer på.

Året var 2016. Vi befinner oss i Jacob Trumpys rike. Nok en gang går hordalendingene i front. Framtidens ferjesamband i Hordaland fylkeskommune skal ha lav- og nullutslippsferjer, og Enova gir 140 millioner kroner til ladeinfrastruktur gjennom sitt nye program «Infrastruktur for kommunale- og fylkeskommunale transporttjenester».

Så begynner ballen å rulle. Stadig raskere. Nordmenn får virkelig øynene opp for de el-bilene. Mens kommuner og fylkeskommuner over det ganske land følger Hordalands eksempel og vil ha batteriløsninger for sine busser og ferjer og behovet for ladeinfrastruktur er stort. Enova får det travelt.

- Vi er veldig glade for å ha vært med på denne historiske reisen, sier Gunnel Fottland markedssjef transport i Enova.

Hun forteller at Enova gjennom sine programmer har gitt over en milliard til infrastruktur. Det har gjort det mulig for fylkeskommuner og kommuner å etterspørre elektriske busser, ferjer og passasjerbåter. I rene tall er dette: infrastruktur til 42 ferjesamband, 53 ferjer, sju passasjerbåter og 623 elektriske busser.

- Dette har en reise vi har lært mye av. Det har vært prøving og feiling, og vi er veldig glade for at det har gått så bra som det har gjort. For nå mønstrer Enova av deler av denne ferden. Programmet «Infrastruktur for fylkeskommunale og kommunale transporttjenester» legges ned.

- Hvorfor det?

- Først og fremst fordi markedet for ladeinfrastruktur for elektriske ferjer og busser har blitt mer modent. Det er nå flere kommersielle aktører som vil levere ladetjenester til kommuner og fylkeskommuner. Batterielektrifisering er introdusert og har etablert seg som en egnet løsning for null- og lavutslipp i offentlige transporttjenester. Vi endrer derfor innsatsen og retter fokus i større grad mot videre teknologiutvikling, sier Fottland, som fortsetter:

- Enovas oppgave er å gi fødselshjelp til ny teknologi, som vi trenger for å nå klimamålene. Vi støtter de nye løsningene til markedet og litt lenger, så trekker vi oss ut for å fokusere på andre teknologier som trenger starthjelp fra oss.

- Betyr dette at Enova ikke vil støtte videre elektrifiseringen av transportsektoren?

- Nei, jobben er langt fra gjort. Det er fortsatt behov for å støtte elektrifiseringen i transportsektoren og Enova slutter ikke med det. Men støtten vår går nå til andre tiltak enn ladeinfrastruktur for offentlige transporttjenester.

-Ville Enova gitt støtte til Jacob Trumpys Beffen?

- Med stor sannsynlighet, ja. Det er nettopp slike prosjekter vi støtte; de som går foran og utvikler teknologi som vi trenger for å nå klimamålene. Jo større mulighet prosjektene har, nasjonalt og globalt, jo større mulighet er det for at vi gir støtte.

Så følg med: For vil du være med, så må du henge på!




Beffen har nå blitt det første norske nullutslippsfartøyet som er sertifisert som passasjerskip.

Emner

Kategorier

Pressekontakt

Eiliv Flakne

Eiliv Flakne

Pressekontakt Pressesjef 950 66 565
Gunnel Fottland

Gunnel Fottland

Markedssjef transport +47 951 15 596

Livskraftig forandring

Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingen krever at vi kutter utslipp av klimagasser, bidrar til teknologiutvikling og innovasjon og skaper nye verdier. Derfor jobber Enova for at ny energi- og klimateknologi blir utviklet og tatt i bruk i markedet.

Enova SF er lokalisert i Trondheim og har 75 medarbeidere. Selskapet eies av Klima- og miljødepartementet, og finansieres via Klima- og energifondet og et lite kostnadspåslag på strømregningen.