Presserom

Til enova.no
Følg Enova SF

Enig i klimamålene – tviler på at vi når dem

Pressemelding   •   jan 30, 2018 06:30 CET

En fersk spørreundersøkelse viser at 88 prosent av nordmenn støtter målet om å kutte Norges utslipp med minst 80 prosent innen 2050, mens bare 31 prosent tror vi når målet.

Fram til 2050 skal Norge redusere klimagassutslippene med 80 til 95 prosent i forhold til 1990. I forbindelse med Enovakonferansen har TNS Kantar spurt nordmenn om de er enig i at Norge skal ha denne målsettingen. Undersøkelsen viser at 55 prosent er helt enig i klimamålene og 33 prosent er delvis enig.

– Dette er svært oppløftende tall både for politikerne, Enova og alle andre som arbeider med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Hele Norge skal gjennom omstillingen, og da er det viktig å ha folket i ryggen, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Krevende omstilling

På spørsmål om Norge faktisk vil nå klimamålene, er Ola og Kari Nordmann mer skeptisk. Bare 31 prosent av befolkningen tror at Norge vil klare å kutte minst 80 prosent av klimagassutslippene innen 2050.

– Det går fint an å forstå dem som ikke uten videre har trua. Utslippene ligger i dag over 1990-nivå, ikke under. Business as usual er ikke en farbar vei videre. Når vi i Enova har trua, er det blant annet på bakgrunn av den idérikdommen og innsatsviljen vi ser rører seg i markedene. Det er sammen med disse spydspissene vi skal vise resten hvordan klimamålene er oppnåelige. 31 prosent er da et godt utgangspunkt å bygge videre på, sier Nakstad.

Ny teknologi ikke tilstrekkelig

Spørreundersøkelsen tar også for seg hva som må til for å nå klimamålene, og hvordan nordmenn selv er villig til å bidra til å kutte utslipp. For eksempel er 97 prosent helt eller delvis enig i at klimamålene krever en sterk satsing på utvikling og bruk av ny teknologi.

– Spørsmålet er om omstillingen lar seg gjøre kun ved å stole på at teknologien skal gjøre jobben for oss. Ny teknologi er nok ikke tilstrekkelig alene. For å få fullt utbytte av den teknologiske innovasjonen, må vi se innovasjon også på andre områder, i alt fra tjenesteutvikling til byutvikling, sier Nakstad.

Selv om vi må leve livene våre litt annerledes i 2050, tror ikke Enova-sjefen vi lever dårligere liv i lavutslippssamfunnet. Han mener klimamålene kan nås uten at vi nødvendigvis føler at vi gir avkall på noe:

– Målet må være at vi skaper et lavutslippssamfunn hvor vi fortsatt har de samme mulighetene og den samme livskvaliteten, selv om vi gjør ting på en annen måte. For eksempel vil bildelingsløsninger med selvkjørende biler gi oss samme frihet til å transportere oss rundt, uten at vi trenger å ha en eller to biler hver stående i garasjen.

Andre funn i undersøkelsen

  • Befolkningen oppfatter at det først og fremst er satsing på klimavennlig teknologi, mer gjenbruk og mer fornybar energi som må til for å nå klimamålsettingen (78–82 % er helt enig i disse tiltakene).
  • Utvikling av en større delingsøkonomi og by- og arealplanlegging for å redusere samfunnets transportbehov oppnår relativt mindre støtte (hhv. 33 og 40 % er helt enig her).
  • Folk er villige til å bidra gjennom endret forbruksmønster, redusert forbruk, mer bruk av kollektivtransport, gå eller sykle mer, og velge nullutslippsbil (76–90 % oppslutning).
  • Å bidra gjennom redusert reiseaktivitet, bruk av bildelingstjenester, og flytting til et sted der du ikke trenger bil i hverdagen oppnår relativ lav oppslutning (37–53 %).

Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingen krever at vi kutter utslipp av klimagasser, ivaretar forsyningssikkerheten og skaper nye verdier. Derfor jobber Enova for å få de gode løsningene ut i markedet og bidra til nye energi- og klimateknologier.

Finansieringen skjer via tildelte midler fra Energifondet og et lite kostnadspåslag på strømregningen. I løpet av første halvår 2018 flyttes eierskapet over fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet. Enova SF er lokalisert i Trondheim og har 80 medarbeidere.

Kommentarer (2)

    Jeg forstår ikke hvordan det skal være mulig å manipulere klimaet ved å redusere utslippene av en sporgass som bare utgjør 0,04 % av atmosfæren. I høyden oppnår vi bare å redusere primærproduksjonen, og det er det siste vi trenger.

    - Jon Gulbrandsen - 02-02-2018 12:05 CET

    Hvor mye C02 utgjør av atmosfæren er en sammenligning som ikke betyr noe.

    Å si at CO2 "utgjør så lite" er som å si at arsenikk er "bare" en "ubetydelig" vannforurensning. Små mengder av svært aktive stoffer kan få store konsekvenser. (Jordkloden er heller ikke viktig forresten, den utgjør jo bare 3 ppm (0,003%) av solsystemets totale masse!).

    Det er bare drivhusgassene som kan fange opp varmestråling. Det resten av atmosfæren bidrar med, er bare å overta varme fra CO2, vanndamp og co. når de først har fanget den opp . Den globale oppvarmingen øker fordampningen og øker takten på vannets kretsløp.

    Siden den industrielle revolusjon har mengden CO2 i atmosfæren økt fra 275 deler per milliondel luft til rett over 400 deler. Mennesker bidrar med 36 milliarder tonn C02 årlig til atmosfæren.

    Karbonkretsløpet er bare i stand til å ta opp ca halvparten av dette, ca 18 millioner tonn blir altså værende i atmosfæren - hvert år.

    CO2-konsentrasjonen har økt med 40% siden 1850. Dette er etter all sannsynlighet den høyeste konsentrasjon på 15-20 millioner år. En naturlig endring på 100 ppm, som vi har kunnet dokumentere gjennom iskjerneprøver, tar mellom 5000 og 20 000 år. Endringen vi nå observerer har skjedd på kun 120 år, et svært svært kort tidsrom i jordas levetid.

    CO2 er "minst" effektiv som drivhusgass per kg, men likevel er gassens bidrag til den globale oppvarmingen størst, fordi mengden som slippes ut er mange ganger større enn mengden av de andre drivhusgassene. CO2 står for ca 60 % av den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten frem til i dag.

    De ikke-kondenserende klimagassene CO2, ozon, N2O (lystgass), CH4 (metan) og klorfluorkarboner, står for 25% av den totale jordbaserte drivhuseffekten, og tjener således til å gi den stabile temperaturstrukturen som opprettholder dagens nivåer av atmosfærisk vanndamp og skyer via feedbacks-prosesser som står for de resterende 75% av drivhuseffekten.

    Co2 har en spesiell egenskap naturlig. Den absorberer varmestråling veldig effektivt. Det har å gjøre med selve vibrasjons- og rotasjonsegenskapene til molekylet. Vi kan lett måle deres egenskaper i laboratorier, og utlede dem fra kvantefysikken. Konsentrasjonen korrelerer med temperaturen gjennom istidene, og vi ser at planeter med CO2 i atmosfæren har en varmere overflate enn en ren varmebalanse skulle tilsi. Venus er et ekstrem-eksempel.

    Hvor "liten" og "ubetydelig" de ikke-kondenserende klimagassene, deriblant C02 er, beskrives vel best slik:

    Uten CO2 og de andre ikke-kondenserende drivhusgassenes egenskap til å absorbere infrarød stråling, ville det jordbaserte drivhuset kollapse og kaste det globale klimaet inn i en isbundet tilstand. Uten drivhusgassene i atmosfæren ville middeltemperaturen på Jorden vært ned mot -18 grader celsius istedenfor + 15 grader celsius.

    Her kan en lese om drivhusefffekten:

    https://snl.no/drivhuseffekten

    En av de grundigste klimarapportene i nyere tid bekrefter at så godt som all global oppvarming etter 1950 er menneskeskapt.
    Denne rapporten er fagfellevurdert av The National Academy of Science, som er blant verdens mest prestisjefylte vitenskapelige akademier. De har over 200 nobelprisvinnere blant sine medlemmer.

    https://science2017.globalchange.gov/

    - Roger Fjellstad Olsen - 02-02-2018 15:30 CET

Legg til kommentar

Kommentar