Presserom

Til enova.no
Følg Enova SF

-Tilrettelegg for detaljert energimåling tidlig

Nyhet   •   jul 10, 2014 11:50 CEST

Erfaringer fra prosjektet "Formålsdelt energibruk i energieffektive yrkesbygg" viser at det er viktig å tilrettelegge for detaljert måling av energibruk allerede i prosjekteringsfasen.

Enova satte i fjor høst i gang måleprosjektet "Formålsdelt
energibruk i energieffektive yrkesbygg
" for å dokumentere faktisk energibruk i et utvalg bygg på lavenergi- og passivhusnivå. Utvalget består av tre skoler og fem kontorbygg.

- Gjennom detaljert måling kan byggeier avdekke feil og mangler, og samtidig ha god kontroll over energibruken. I prosjektet skal faktisk energibruk sammenliknes med beregnet bruk. Energibruken skal dessuten bli registrert på ulike formål som ventilasjon, tappevann, belysning, oppvarming og kjøling, forklarer Programsjef for bygg og varme i Enova, Helle H. Grønli.

Kostbart

Allerede i startfasen av prosjektet har det dukket opp erfaringer Enova mener det er viktig å dele.

- Det viser seg at det er store variasjoner i hvor godt byggene er tilrettelagt for detaljert måling. Noen av byggene var godt instrumentert fra før og hadde bare behov for et fåtall ekstra målere. Andre var dårlig tilrettelagt og har hatt behov for endringer både inne i tavler og i elektriske kurser.
Prosjektet har tatt høyde at det ville være nødvendig å installere ekstrautstyr for å sikre gode målinger, men dette behovet har vært enda større enn forventet. Dette gjelder spesielt utstyr som måler den elektriske energibruken, sier Grønli.

Lærdommener at utbyggere bør tilrettelegge for detaljert energimåling allerede i prosjekteringsfasen av et bygg.

- Det er kostbart å sette inn ekstra måleutstyr og gjøre tilpasninger i etterkant. Om ikke utbyggeren ønsker formålsdelt energimåling fra dag 1, bør man i det minste sørge for at det er enkelt å ettermontere måleutstyr ved behov.


Tavlerot

Prosjektet har avdekket en rekke utfordringer som gjør ettermontering krevende. Blant
annet så er det stor variasjon i hvor godt el-tavler er bygget opp. I enkelte tilfeller er de rett og slett rotete, og det skilles for eksempel ikke mellom lys og teknisk utstyr gjennom egne hovedbrytere.

- Prosjektet har også møtt utfordringer med at oppbyggingen av el-tavler ikke har samsvart
med dokumentasjonen. Det henger nok sammen med at denne dokumentasjonen ikke
alltid blir oppdatert når utbygger gjør endringer i byggeprosessen, sier Grønli.

Hun mener disse utfordringene kan løses med relativt enkle grep.

- Utbyggerne må investere i el-tavler som har stor nok kapasitet til at målere kan ettermonteres, og sørge for ryddig organisering av elektriske kurser. El-anlegget bør ha egne kurser og hovedbrytere for ulike formål. I tillegg må selvfølgelig dokumentasjonen oppdateres når det blir gjort endringer.


Data-uthenting


På enkelte av byggene har det vært vanskelig å hente ut data fra det måleutstyret
som er montert.

- Dermed får ikke byggeieren tilgang og kontroll på faktisk energibruk. Utbyggerne må
stille krav om at det er lett å eksportere data når de kjøper sentralstyringsanlegg. Utbyggerne bør også definere krav til energioppfølgingssystemet allerede i prosjekteringsfasen, avslutter Grønli.

Det tas sikte på å gjennomføre målinger over en periode på minimum ett år fra
august 2014. Endelig rapport på prosjektet skal foreligge høsten 2015. Lærdommen
fra prosjektet vil blant annet gi innspill til hvordan energibruk bør
etterprøves i yrkesbygg, og om det er enkelte formål som bør ha mer fokus enn
andre.   

 

Disse byggene blir undersøkt

Høvik skoleanlegg, Lier Kommune

Marienlyst skole, Drammen Kommune

Nardo skole, Trondheim Eiendom

Malmskriverveien 4, Entra Eiendom AS

NVE bygget, Entra Eiendom AS

Papirbredden II, Papirbredden Eiendom AS

Professor Brochs gt 2, KLP Eiendom Trondheim
AS

Strinda Administrasjonsbygg, Statnett SF


 

 


Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.