Presserom

Til enova.no
Følg Enova SF

6 kjappe om grønn områdeutvikling: – Vi må løfte blikket og tenke helhetlig

Nyhet   •   sep 27, 2016 08:48 CEST

Eirik Espejord, administrerende direktør i Kræmer Eiendom (foto: Kræmer Eiendom)

Gjennom å støtte konseptutredninger ønsker Enova å bidra til at innovative energi- og klimaløsninger blir tatt i bruk når nye områder skal utvikles. I serien 6 kjappe om grønn områdeutvikling snakker vi med noen av de som har fått støtte til slike prosjekter. Hva er det de ønsker å oppnå og hvorfor? Først ut er Eirik Espejord, adm.dir  Kræmer Eiendom i Tromsø.

Tromsøbaserte Kræmer Eiendom utreder mulighetene for å energieffektivisere ikke bare et bygg, men en hel bydel. Målet er å bygge Tromsøs mest energieffektive bydel.

Hva er det dere ønsker å få til her oppe?

Vi skal bygge ut et område av Tromsø som tidligere har vært dekket av gammel industri drevet av Kræmerfamilien. Nå skal Kræmer Brygge bli en ny bydel med både boenheter og næringsbygg. Reguleringsplanen åpner for å bygge 110 000 kvadratmeter. Vi har et hårete mål om at det skal bli den bydelen i Tromsø som bruker minst strøm. Vi ønsker å finne frem til de beste energiløsningene for bydelen. Da må vi løfte blikket og tenke helhetlig. Ikke hus for hus, men bydelen under ett. I tillegg til å redusere oppvarmingsbehovet i hvert enkelt bygg, må vi se på mulighetene for lokal energiproduksjon og utveksling av energi mellom bygg. Hva er de naturgitte mulighetene i Tromsø? Vi har skaffet oss kunnskap om sjøen som kilde til redusert energibruk, og vi er nysgjerrige på solceller.

Er en slik utredning egentlig nødvendig? Er det ikke bare å sette i gang?

Tidligere har vi tenkt bygg for bygg, og løst det på hver enkelt måte. Her ser vi bydelen under ett: Hvordan vi kan gjøre hele bydelen mest mulig energieffektiv? Uten en utredning mangler man en overordnet strategi for bydelen, og da går man glipp av muligheten til å ta riktige grep. Vi tror vi kommer til å lande på en løsning som utveksler energi mellom byggene, og gir oss mulighet til å gjøre en grunnlagsinvestering som dekker mange bygg.

Hvordan fikk dere ideen til å gjøre dette?

Tankegodset oppstod da vi gjennomførte energieffektivisering på noen eksisterende bygg. Selv etter energieffektivisering hadde enkelte deler av bygget overforbruk av energi som resulterte i spillvarme. Vi savnet en helhetlig løsning, og ville se på muligheten for å utveksle energi mellom bygg. Støtte fra Enova har gjort det mulig å forfølge disse tankene, til tross for at det er ressurskrevende. Nå gjennomfører vi en konseptutredning for å se hvilke alternativer vi har i bydelen.

Hvordan går dere fram med en slik utredning?

Vi har engasjert Asplan Viak, som har gode referanser på slike utredninger og på energieffektive løsninger. Vi gjør også en del selv, med prosjektledelse og kartlegging. Vi ønsker å få best mulig input i de vurderingene vi gjør, og det gjør vi gjennom å samarbeide med andre aktører i byen. Når vi lurer på hvordan sjøen kan være et verktøy for å redusere energibehovet, får vi informasjon fra Tromsø Kommune. Fra havbruk i nærheten får vi informasjon om havtemperaturer til ulike årstider.

Hvilke utfordringer vil dere møte?

Vi håper jo at konseptutredningen skal gi oss muligheten til å gjøre noe vi ellers ikke ville fått til. Mye taler også for at det blir utfallet, men en potensiell utfordring ligger i å få nok trygghet. Vi må få trygghet for at investeringene vi velger er bedre enn mindre risikable alternativer.

Får Enova det som de vil, lever vi i lavutslippssamfunnet i 2050. Hvordan passer deres planer inn i dette framtidsbildet?

Du verden, et slikt framtidsbilde er nettopp det vi ønsker å strekke oss etter. Vi må utrede og finne ut mer om hva som er naturgitte muligheter i kystnære områder på våre breddegrader. Vi vet eksempelvis for lite om solceller i Tromsø til å konkludere om det går eller ikke går. Det vi gjør er unikt for kystnære bydeler i Norge – i alle fall på våre breddegrader. Vi kunne ikke hatt en diskusjon om hvordan en energieffektiv bydel kan se ut, uten å prøve. Så kan det jo hende at andre byer også kan ha interesse av det vi kommer frem til. Det er uansett viktig for oss å lykkes.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar